Fremmede arter og skrogrengjøring

Illustrasjon av båt som spyles, børstes og får kontrollskjema stemplet

Spredning av fremmede arter skjer ofte via skrog, tauverk og kjølevann. Sensor på båtførerprøven forventer at du kan beskrive hvordan du kombinerer miljøtiltak med septiktømming og avfallshåndtering og dokumentasjonen i sikkerhetsbriefen. Denne veiledningen gir deg rutiner for rengjøring, loggføring og oppfølging som gjør at båten din ikke blir smittekilde.

Hvorfor fremmede arter er en risiko

Fortrenger stedegne planter og dyr som blåskjell og sukkertare.
Skader skroget gjennom kraftig begroing og øker drivstofforbruket.
Påfører samfunnskostnader ved at havner må saneres for rødalger og kamskjell.
Kan gi sanksjoner fra myndighetene dersom du bryter lokale forskrifter og fartsgrenser.

Risikomatrise for seilingsmønster

Aktivitet	Typisk risiko	Forebyggende tiltak	Dokumentasjon
Faste plasser i hjemmehavn	Lokal begroing, moderat artsrisiko	Vask skroget månedlig og loggfør i vedlikeholdsplan	Føre loggside signert av ansvarlig skipper
Langtur mellom kyst og fjord	Overføring av skadelige alger og sekkedyr	Utfør høytrykksspyling før du skifter farvann	Last opp bilder til digital logg og vis sensor kvittering
Regattadeltakelse	Hyppig sjøsetting av trailerbåt	Bruk biologisk nedbrytbar såpe og tørking før transport	Merk sjekkliste i stuasje og lastsikring
Vinteropplag i ferskvann	Larver overlever i ballasttank og kjølevann	Tøm kretsene og desinfiser før sjøsetting	Arkiver prøveprotokoll sammen med båtdokumentasjonen

Rengjøringsprosedyre før avgang

Planlegg vaskeplassen i seilingsplanen, og sikre tilgang til ferskvann og oppsamling av avrenning.
Børst skroget mekanisk før du bruker høytrykk; det reduserer slam som havner i sjøen.
Velg miljøgodkjent vaskemiddel og noter produktet i HMS-listen.
Skyll ror, thruster og badeplattform slik at du hindrer spredning via små lommer.
Inspeksjon: Gå gjennom redningsstige, fendere og tauverk – fjern egg og begroing før de pakkes.
Journalfør dato, sted, metode og mannskap i sjekklisten du presenterer for sensor.

Tiltak etter at båten er på land

Del av båten	Risiko	Tiltak	Kobling
Kjølerør og råvannssystem	Larver i rør og filtre	Sirkuler ferskvann og mildt desinfeksjonsmiddel i 30 minutter	Knytt til motorkjølesystem og vinterkonservering
Ankergreier	Skjell setter seg i kjetting og blytau	Spyl kjettingen meter for meter og tørk den før lagring	Lag logg i samme ark som ankervinsj og kjettinghåndtering
RIB og tender	Porøse flater holder på mikroorganismer	Vask med svamp og la tørke helt før den pakkes	Del status i sikkerhetsbriefen og heng plastkort i tenderen
Redningsmidler	Stiger og kasteliner får begroing	Desinfiser i kar med mild klorinblanding og skyll godt	Referer til redningsdrakter og overlevelsesdrakter

Slik bruker du sjekklister om bord

Integrer rengjøringspunktene i samme sjekkliste som du bruker for brann- og sikkerhetsrunder, slik at mannskapet får helhetlig gjennomgang.
Informer passasjerene om hvorfor skrogrengjøring er viktig, og bruk en kort presentasjon i sikkerhetsbriefen.
Rapporter til havnekaptein når du har fullført vask i kommunal havn, slik at du kan dokumentere samarbeidet ved tilsyn.
Samarbeid med nabobåter om felles vaskerutiner; sensor liker å høre hvordan du påvirker andre til å forebygge spredning.

Øvingsoppgaver til båtførerprøven

Lag en tabell over hvilke havner du besøker i løpet av sesongen og hvilke rengjøringstiltak du planlegger før hvert havnebytte.
Beskriv hvordan du deler ansvar mellom mannskapet for inspeksjon av skrog, utstyr og kjølevann.
Regn ut hvor mange liter vann du trenger for å skylle en 8 meter lang båt med 3 meter bredde når du bruker 2 liter per kvadratmeter.
Øv på å forklare for sensor hvordan du loggfører rengjøring og hvilke myndighetskrav du følger.

Med rutiner for skrogrengjøring og kontroll av fremmede arter beviser du at du tar miljøansvaret like alvorlig som navigasjon og sikkerhet. Det gir tryggere farvann, bedre drivstofføkonomi og styrker mulighetene dine til å bestå båtførerprøven.